På sparket til Oscarsborg
Det er søndag morgen. Jeg sitter i stua og nyter morgens første kaffekopp, hvor Ida plutselig kommer meget bli og fornøyd og kunne fortelle at vi skulle på tur. Hun hadde kommet over en for for «i siste liten»-tilbud på en overnatting på Oscarsborg festning. Jeg ble naturligvis veldig glad for det og gledet meg til å legge ut på tur.
Vi hadde jo god tid da det kun er litt under 1 time fra der vi bor, så vi tok det hele med ro. Det vil si, vi tok det med ro frem til Ida leste at resepsjonen var bemannet kun frem til kl. 1600… Da fikk vi det litt travelt og måtte se å komme oss av sted. I bilen på vei til Drøbak ringte vi til hotellet og forhørte oss om det kunne sjekkes inn etter kl 16. Virket ikke som det var en mulighet, men vi hadde veldig flaks siden resepsjonisten skulle jobbe overtid. Heldigvis…
I informasjonsmailen fra hotellet stod det videre at restauranten stengte kjøkkenet kl 1900… Tenkte at det ikke var et problem da det sikkert var flere spisesteder på den øya. Og et relativt raskt googlesøk kunne informere oss om at det var det ikke… Vi står altså nå i fare for å ikke få spist mer i dag.
Men da vi kom frem til hotellet og fikk sjekket inn var klokken 1805 og vi gikk rett til restauranten og spiste en deilig biff og drakk en velfortjent øl. Det skulle så vise seg at restauranten ble gjort om til bar etter kl 1900. Vi syns det var glimrende, hvorpå vi drakk mer velfortjent øl. Vi drakk tilsammen 11 øl før vi bestemte oss for å gå på hotellrommet som skulle vise seg å ligge i et helt annet bygg enn resepsjonen og restauranten. Var ikke langt unna da.. Vel fremme på hotellrommet, som i grunn var helt ok, var det på tide å legge seg.
Så kom dag to på øya med en festning. I dag var det på tide å sjekke ut selve festningen. Etter en frokost som satte seg godt var det på tide å sjekke ut, slenge sekken på ryggen og pakke CPAP’en i bagen sin. Vel fremme på fortet var det stille. Dørgende stille. Det var nesten litt nifst. Men relativt tøffe som vi er, tok vi noen prøvende skritt inn i festningen. Og der vi stod mellom tykke steinvegger fylt til randen med historie, så vi et lite skilt til et museum. Museumet var veldig bra! Man kommer naturligvis ikke unna historien om Blücher. De hadde en veldig bra «kino» om Blücher. Den fortalte i veldig korte trekk om det som hendte der den dagen skipet sank.
Dette var noen av høydepunktene. Vi gikk litt rundt på øya også, men dårlig vær la en liten demper på trangen til å utforske så mye. Nedenfor finner du noen bilder fra truren.
Trond