Tur til Måløy og Vågsøy

En svært hyggelig del av sommerferien er turen vi tar til våre mødres hjemsted, Vågsøy. Vågsøy er vel mest kjent for den idylliske byen Måløy. 

Vi startet turen denne gangen ved å velge en annen rute enn det vi pleier. Denne gangen gikk turen fra Indre Østfold og vi Oslo, Sandvika og videre inn på riksvei 7 til Gol.  Turen tok ca. 9 timer med rolig tempo og noen stopp her og der. 

Det skulle vise seg at vi slettes ikke var alene på veiene. De tyske bobilturistene har tatt landet med storm. De var på veien, ved siden av veien, på rasteplasser, på bensinstasjoner, i butikker, ja, over alt! Men hadde vi tenkt oss om burde vi vært klar over det. Fellesferie og hetebølge i europa. Det har kommet meg for øret at tyske medier meldte at norgesfeierie var the shit i år pga varmen som var meldt å komme i Tyskland.

Vel fremme hos Idas mor fikk vi en varm velkomst med mat og de deiligste drikker. Det var ganske sent så vi tok kvelden ganske rett etterpå.

Vi beøkte også et svært gammelt kapell på Vågøy og Raudeberg. For å komme oss dit måtte vi parkere bilen og gå et lite stykke på en ganske igjengrodd vei/sti. Ikke langt. Da vi kom frem til kapellet var det verdt den lille fysiske utskeielsen. Det lå på en liten eng med en annen ruin av ukjent historie. Vi mistenker også at det er en gravplass tilknyttet dette kapellet.

Så tok vi en tur til Vestkapp. For å komme dit må man ta seg frem på typiske vestlandsveier, som i seg selv er spenning god nok… Jo nærmere Vestkapp vi kom, jo smalere ble veien og tettere ble tåka. På vei opp til Vestkapp-platået var det så tett tåke at man ikke så stort lenger enn et par tre meter foran bilen. 

Vel oppe på platået var det trangt om plassen. Var ikke som på Nordkapp, men lagde oss en parkering. Da vi var der var set som sagt meget tett tåke, slik at vi fikk dessverre ikke fikk med oss noe utsikt. Maten i cafèen var veldig god, og vi kan nå si at vi også har vært på Vestkapp!  

En stor opplevelse var også Selje kloster. Eller Selja kloster. Usikker på hva som er rett sidendet står begge deler rundt om kring. Men det å komme ut til klosteret var en stor opplevelse. Jeg var der en gang som barn, og minnenen mine fra den gang samsvarte egentlig ikke så mye med hvordan det egentlig er der ute.

Da vi kom frem med båten fikk vi en guidet omvisning i ruinene mens knotten gjorde alt de kunne for å få en liten bit av oss. Men det var ikke så plagsomt. Etter den guidede turen fikk vi gå rundt på egenhånd, hvorpå Ida og jeg gikk den lange trappen opp til hulene og ruinene der oppe. Det var langt, tungt og varmt for eb utrent kropp som trives best i ro. Men da vi om sider kom opp var det absolutt verdt strevet. Og ikke minst en liten personlig mestringsfølelse. Deretter gikk turen ned igjen. Jeg besøkte St. Sunniva-kilden som visst nok skulle ha en helbredende og foyngende effekt om man kastet vanne på kroppen. Har ikke merket noe effekt etterpå… Til slutt stod klostertårnet for tur med ringing i klokka. Både Ida og jeg måtte trekke i snora slik at vi fikk hvert vårt pling i klokka.

Alt i alt var dette en stor og god opplevelse som jeg anbefaler alle å gjøre. Om du skal til Vestkapp og kjører via Selje, er dette noe du må sette av tid til på turen.